DVT symptomer: Hvordan gjenkjenne en blodpropp i benet i tide

Dyp venetrombose (DVT) er en alvorlig, men ofte oversett tilstand der det dannes en blodpropp i en dyp vene – som oftest i benet. Mange tenker på plutselige og dramatiske symptomer, men tegnene kan være diskrete og utvikle seg gradvis. Å kjenne igjen DVT-symptomer tidlig kan være avgjørende for å unngå livstruende komplikasjoner som lungeemboli. I denne artikkelen forklarer vi hvordan du kjenner igjen en DVT, hva du bør gjøre hvis du mistenker blodpropp, og hvem som er mest utsatt.

Hva er DVT?

DVT står for “dyp venetrombose” og beskriver en blodpropp som dannes i en av kroppens dype vener – vanligvis i leggen eller låret. Når blodet strømmer for sakte, eller et blodkar blir skadet, kan det dannes en propp som hindrer normal sirkulasjon. Den største faren oppstår hvis proppen løsner og føres med blodet til lungene – da kan det oppstå en lungeemboli.

Du kan lese mer om dette i vår artikkel om blodpropp i benet (dyp venetrombose): symptomer, årsaker og behandling.

Vanlige DVT symptomer du bør kjenne til

1. Hoven legg – ofte bare i ett ben

En plutselig hevelse i det ene benet er et av de mest typiske symptomene på DVT. Hevelsen skyldes at blodet ikke kommer forbi proppen og presses ut i vevet rundt. Mange beskriver en følelse av at benet er “fyllt” eller stramt, og hevelsen kan komme gradvis eller plutselig.

Som vi forklarer nærmere i vår artikkel om hovne ben og føtter: vanlige årsaker og når du bør oppsøke hjelp, er ensidig hevelse et viktig faresignal.

2. Verkende eller trykkende smerte i leggen

Smerten ved DVT kjennes ofte som en vedvarende, dyp verking i leggen. Den forverres som regel når du står eller går, og mange beskriver det som en krampelignende følelse. Dette skiller seg fra vanlig muskelømhet fordi smerten ikke lindres av hvile eller bevegelse.

3. Rødlig eller blålig misfarging

Området der blodproppen sitter kan bli rødlig, blålig eller mørkere enn resten av huden. Dette skyldes nedsatt sirkulasjon og økt trykk i blodårene. Mange beskriver også en følelse av varme eller stramhet i huden der fargeendringen skjer.

Vi forklarer mer om sirkulasjonsproblemer og hudforandringer i artikkelen vår om dårlig blodsirkulasjon i beina: årsaker, symptomer og behandlingsmuligheter.

4. Synlige blodårer som plutselig fremtrer

Når blodet ikke strømmer normalt i de dype venene, må kroppen finne alternative veier – ofte gjennom overfladiske blodårer. Dette økte trykket kan føre til at blodårene blir mer synlige, utvidet eller ser mer «slingrete» ut under huden. For mange oppstår dette samtidig med hevelse og en følelse av tyngde i benet.

Vi forklarer årsakene og symptomene i detalj i artikkelen plutselig synlige blodårer på beina – årsaker, symptomer og behandling.

5. Lokal varme i benet

Et område som føles unormalt varmt kan være et tegn på lokal betennelse forårsaket av proppen. Dette er spesielt bekymringsfullt hvis det oppstår sammen med hevelse, smerte og fargeendringer. Mange beskriver det som “en brennende flekk” eller generell varme i leggen.

Når bør du oppsøke lege?

Opplever du én eller flere av symptomene nevnt over – særlig ensidig hevelse, smerte og varme – bør du søke medisinsk hjelp raskt. En DVT kan utvikle seg videre og bli livstruende på kort tid.

Vi beskriver dette nærmere i vår guide til venøs insuffisiens – årsaker, symptomer og behandling, som ofte ligger til grunn for blodpropp og venesvikt.

Hvem har økt risiko for å få DVT?

Flere faktorer kan øke risikoen for å utvikle DVT:

• Langvarig inaktivitet (for eksempel etter operasjon eller ved lange flyreiser)
• Graviditet eller bruk av p-piller/hormonbehandling
• Overvekt
• Røyking
• Tidligere DVT eller blodpropp i familien
• Åreknuter eller annen venesykdom

Du kan lese mer om hvordan åreknuter og andre underliggende tilstander kan føre til sirkulasjonsproblemer i vår artikkel om åreforkalkning og åreforfetting: hva det betyr for venene dine.

Hvordan stilles diagnosen DVT?

For å bekrefte en blodpropp i benet vil legen vanligvis bruke ultralyd, som kan vise blokkert blodstrøm i venen. I tillegg kan man ta blodprøver, spesielt for å måle D-dimer, som ofte er forhøyet ved DVT. Hvis det er mistanke om en høyere liggende propp, kan det være nødvendig med CT eller MR.

Behandlingen innebærer vanligvis blodfortynnende medisiner. Kompresjonsstrømper brukes ofte for å redusere hevelse og forhindre senkomplikasjoner som posttrombotisk syndrom.

Hvordan kan DVT forebygges?

Du kan redusere risikoen for å utvikle DVT ved å:

• Unngå lange perioder med stillesitting
• Bevege deg jevnlig, spesielt på reiser
• Bruke kompresjonsstrømper ved behov
• Unngå røyking
• Holde vekten i sjakk og leve sunt
• Følge opp med lege dersom du har økt risiko

Konklusjon

DVT er en potensielt livstruende tilstand som krever rask handling. Ved å kjenne igjen symptomer som hevelse, smerte, misfarging og varme i ett ben, kan du reagere i tide og forhindre alvorlige komplikasjoner. Ved mistanke om DVT – ikke vent. Kontakt lege så raskt som mulig.