Hva er årsaken til åreknuter? En grundig forklaring

Åreknuter er mer enn bare et kosmetisk problem. Det er et tegn på at blodstrømmen i bena ikke fungerer som den skal – og bak dette ligger en sirkulasjonsforstyrrelse som utvikler seg over tid. Mange opplever synlige blodårer, hevelse og ubehag, men vet lite om hvorfor det skjer. I denne artikkelen forklarer vi hva som skjer i kroppen, hvorfor noen er mer utsatt enn andre, og hva du kan gjøre for å forebygge og behandle åreknuter.

Hva skjer i kroppen når åreknuter oppstår?

Kroppens venesystem har en viktig oppgave: å frakte blod tilbake til hjertet. For å klare dette i bena, som er lengst unna hjertet og jobber mot tyngdekraften, finnes det små veneklaffer som sørger for at blodet ikke renner feil vei. Når disse klaffene blir svake eller skadet, kan blodet hope seg opp i bena. Trykket i blodårene øker, og veggene i venene blir gradvis utvidet og synlige – dette er det vi kaller åreknuter.

Denne tilstanden kalles kronisk venøs insuffisiens, og den utvikler seg ofte over mange år. Det kan starte med tretthetsfølelse, tyngde og hevelse i bena, og senere føre til misfarging av huden, hudproblemer og i alvorlige tilfeller leggsår.

Hvorfor får man åreknuter i bena?

Åreknuter oppstår oftest i bena fordi det er her blodet må jobbe hardest for å komme seg tilbake til hjertet. Tyngdekraften gjør det ekstra krevende for venene i leggene og lårene, spesielt hvis veneklaffene ikke fungerer optimalt eller hvis muskelpumpen – som aktiveres når vi beveger oss – er for svak.

Langvarig ståing eller sitting gjør at blodet får mindre hjelp til å sirkulere, noe som fører til økt trykk i venene. Jo lenger dette pågår, desto større er sjansen for at venene svekkes og blir synlige.

Derfor ser vi åreknuter nesten alltid på leggene og rundt anklene.

Les mer i vår artikkel om fakta om åreknuter.

Vanlige årsaker og risikofaktorer

Åreknuter har sjelden én enkelt årsak. Ofte er det en kombinasjon av genetiske og livsstilsrelaterte faktorer:

• Arv – Hvis én eller begge foreldre har åreknuter, er risikoen høyere.
• Kjønn – Kvinner er mer utsatt, særlig på grunn av hormonelle endringer.
• Graviditet – Økt blodvolum og trykk i magen gjør at venene belastes mer.
• Alder – Veneklaffene svekkes naturlig med årene.
• Overvekt – Økt kroppsvekt legger ekstra press på venene.
• Stillesittende eller stående arbeid – Lite bevegelse gir dårligere blodgjennomstrømning.

Vil du vite hvordan du kan redusere risikoen? Les vår guide om hvordan du kan forebygge åreknuter.

Indre åreknuter: Når symptomene kommer før synlige blodårer

Det er en vanlig misforståelse at alle åreknuter er synlige. Noen opplever betydelig ubehag uten å se utvidede blodårer. Dette skyldes ofte indre åreknuter, som sitter i de dypere venene i bena. Her kan venøs insuffisiens gi tydelige symptomer uten at de er synlige på hudens overflate.

Vanlige tegn inkluderer:

• Tyngdefølelse i bena
• Hovne ankler mot slutten av dagen
• Brennende følelse eller prikking
• Leggkramper – særlig om natten

Hvis dette høres kjent ut, bør du lese mer i vår artikkel om indre åreknuter.

Når bør du oppsøke lege eller klinikk?

Dersom du har symptomer som vedvarer, forverres eller begynner å påvirke hverdagen, bør du få undersøkt venene dine. En ultralydundersøkelse (dupleks) kartlegger blodstrømmen og kan avdekke venøs insuffisiens – selv om det ikke er synlige åreknuter ennå.

Tidlig utredning gir som regel enklere og mer skånsom behandling. Det kan også bidra til å forhindre mer alvorlige komplikasjoner.

Les mer om hvordan vi gjennomfører en grundig forundersøkelse.

‍